Ungdommens krav – konsekvenser for fremtidens kollektivtransport
DOI:
https://doi.org/10.5278/ojs.td.v10i1.4645Abstract
Det er to hovedgrunner til at det er viktig å få mer kunnskap om ungdomsgruppa som kollektivbrukere. For det første er ungdom en stor kundegruppe i dag. I enkelte byer utgjør ungdom mer enn halvparten av kundemassen, i spredtbygde strøk tilhører opp mot 90 prosent av de som reiser kollektivt denne aldersgruppen. For det andre er ungdom viktige som potensielle kunder i morgen, som fremtidens trafikanter. Deres oppfatninger av kollektivtilbudet i dag kan være avgjørende for hvilke transportmiddelvalg de tar i fremtiden, noe som igjen har konsekvenser for kollektivtransportens utvikling.
Det er en rekke faktorer som har betydning for valg av transportmiddel: inntekt, hovedbeskjeftigelse, bosted, biltilgang, tilgang til kollektivtransport osv. Disse faktorene endrer seg i løpet av et livsløp, spesielt skjer det store endringer fra man er ung til man er voksen og etablert.
I ungdomstiden – her definert som alderen mellom 13 og 25 år – vil vi trekke frem to viktige faser som i stor grad danner grunnlag for fremtidig transportmiddelbruk. Den første fasen er før og etter 18-19 årsalderen. Ungdom under 18 år har få andre alternativer enn kollektivtransport på strekninger lengre enn sykkel-/gangavstand, hvis de ønsker å reise uten å være avhengig av at andre transporterer dem. Med muligheten til å ta førerkort etter fylte 18 er veien åpen for et annet transportmiddelalternativ: Å kjøre bil selv. Men det forutsetter at man har økonomi til og vil prioritere å bruke penger på førekort og bil. Den andre fasen, som kanskje er vel så viktig i dag, er tiden etter at man er ferdig med å studere og skal begynne i arbeid og etablere familie. At det er en stor andel av befokningen som tar utdanning utover videregående skole, betyr at mange ikke har økonomi til å ta førekort og kjøpe bil før 24-25 årsalderen eller når de er enda litt eldre.
I paperet vil vi se nærmere på disse to fasene i ungdomstiden. Hva skjer når det gjelder bruk av, krav til og oppfatninger av kollektivtransporten i disse fasene? Og hvilke konsekvenser bør dette ha for kollektivtransporten?