Beregningsmodell for kjørefart
Bruksområder og krav til modell
DOI:
https://doi.org/10.5278/ojs.td.v15i1.5386Keywords:
speed prediction, travel time, geometry, use caseAbstract
Norge har et mangfoldig vegnett. Store deler av vegnettet er tofeltsveger, blant mindre viktige veger finnes også en del enfeltsveger. Topografien gjør at norske veger generelt sett har høy andel kurver og forholdsvis mange lange stigninger. Flere vegstrekninger tilfredsstiller ikke vegnormalenes krav til utforming. Dette gjelder både i forhold til horisontalkurvatur, vertikalkurvatur, bredde og forbikjøringssikt. Disse forholdene bidrar til redusert framkommelighet i forhold til hva fartsgrensene skulle tilsi. Videre gjør de klimatiske forholdene i Norge at det i vinterhalvåret er perioder med nedsatt friksjon og redusert sikt på store deler av vegnettet, dette bidrar også til å redusere framkommelighet.
SINTEF leder et forskningsprosjekt kalt ”Fartsmodell for næringslivets transporter”. Prosjektet har støtte fra Norges Forskningsråd. Andre partnere er Statens vegvesen, Norges naturvitenskapelige universitet (NTNU), transportfirmaet Tollpost Globe AS og kartfirmaet MapSolutions AS. I prosjektet inngår også et PhD-studium. Prosjektet startet opp høsten 2007. Målet med prosjektet er å utvikle en modell for å beregne kjørefart og reisetid i vegnettet. Det er, som prosjektnavnet indikerer, fokus på næringstransport utenfor bysentra. Det er ønskelig å få til en fleksibel modell som kan benyttes innenfor ulike bruksområder.
I dette paperet presenterer vi en oversikt over aktuelle bruksområder for en slik fartsmodell, samt hvilke krav som stilles til modellen for at den skal være nyttig innenfor det aktuelle bruksområdet. Innledningsvis gir vi en beskrivelse av hva som kan være aktuelt å ta hensyn til i fartsmodellen, og hvilken type fart det er tale om. Utover dette vil ikke teori omkring fartsmodellens virkemåte bli presentert.
I forskningsprosjektet inngår også et litteraturstudium. Litteraturstudiet skal først og fremst gi oss oversikt over eksisterende fartsmodeller og teori om sammenhenger mellom fart og ulike parametre. Resultat fra litteraturstudiet vil ikke bli presentert i dette paperet.