Er særskilte tiltak for regulering og kontroll av eldre førere etisk forsvarlige?

Abstract

I mange land finnes spesielle regler eller ordninger som er rettet mot eldre bilførere og som har til hensikt å redusere den ulykkesrisiko disse førerne representerer. De vanligste tiltak er krav om regelmessig legekontroll eller regelmessige førerprøver. I artikkelen reises spørsmålet om disse ordningene er etisk forsvarlige. Det tas utgangspunkt i at etisk forsvarlige reguleringer bør oppfylle tre krav. De bør være: 1) Velbegrunnede, 2) Effektive og 3) Rettferdige.

Det første kravet betyr at en regulering må rette seg mot et dokumentert problem, det vil si at eldre førere må representere en høyere risiko i trafikken enn andre førere det ikke er innført tilsvarende tiltak for. For å avklare om dette er tilfellet, er studier av eldre føreres risiko gjennomgått systematisk. Det er, så langt foreliggende studier gjør det mulig, skilt mellom tre mulige forklaringer på forhøyet risiko blant eldre førere: A) Kort kjørelengde: Førere som kjører kort har en høyere ulykkesrisiko per kjørt kilometer enn førere som kjører langt; B) Gebrekkelighet: Eldre førere blir lettere blir skadet eller drept ved ulykker enn yngre førere, og kan dermed fremstå som overrepresentert i dødsulykker og ulykker med alvorlig personskade; C) Genuint forhøyet risiko for å bli innblandet i ulykker per kjørt kilometer. Det er først når man har kontrollert for lav kjørelengde og gebrekkelighet at man kan fastslå at eldre førere har høyere ulykkesrisiko enn andre førere. En gjennomgang av relevante studier viser at lav kjørelengde og gebrekkelighet i sin helhet forklarer den tilsynelatende høyere risiko eldre førere har for å bli utsatt for personskadeulykker og dødsulykker. Disse førerne representerer følgelig ikke en større risiko i trafikken enn andre førere.

Det andre kravet til etisk forsvarlige reguleringer, er at disse skal være effektive. Med dette menes at tiltakene som benyttes, blant annet legeundersøkelse og/eller førerprøve, bidrar til å redusere antall ulykker. Gjennomgang av relevante studier viser at tiltak rettet mot eldre bilførere ikke bidrar til å redusere antall ulykker.

Det tredje kravet til etisk forsvarlige reguleringer, er at de er rettferdige. Rettferdighet har mange aspekter, men et grunnleggende krav er at man ikke urettmessig påfører folk redusert livskvalitet. Det innebærer at vedtak om for eksempel inndragning av førerkort må bygge på diagnostiske tester som har høy pålitelighet og lav feilprosent. Dagens diagnostiske tester har så høy feilprosent at de i praksis er ubrukelige og fører til helt vilkårlige vedtak. Tap av førerkort påfører de fleste eldre betydelige ulemper i hverdagen og samfunnet har ikke innført noen tiltak for å kompensere for dette. Resultatene er at de sosiale ulikhetene mellom eldre og andre grupper i samfunnet øker; de eldres deltakelse i samfunnet reduseres og de blir avhengige av andre hjelp.

Konklusjonen er de særskilte tiltak som er rettet mot eldre bilførere fremstår som ubegrunnede og etisk betenkelige.