En analyse av driftskostnadene i norske bompengeprosjekt

Resumé

Norge er blant de land i verden hvor omfanget av bompengefinansiering er størst. Bompenger utgjør i dag om lag en tredel av se samlede veginvesteringene i Norge og det kan, fra et faglig synsvinkel, ofte synes noe vilkårlig hvilke prosjekt som blir bompengefinansiert og hvilke prosjekt som blir finansiert med statlige bevilgninger. Bompengeprosjekter skal underlegges de samme krav til samfunnsøkonomisk lønnsomhet som andre vegprosjekter og det er derfor viktig at de riktige prosjektene velges for bompengefinansiering og at man da velger de beste løsningene i de prosjektene man til slutt velger for denne finansieringsformen.

Innkrevingen av bompenger er basert på ulike løsninger og gjennomsnittskostnadene (uttrykt ved driftskostnad per kjøretøy) varierer betydelig mellom de ulike bompengeprosjektene. I norske bompengeprosjekt varierer gjennomsnittskostnaden fra under 1 krone til opp mot 40 kroner. Kostnad-/inntektsforholdet varierer tilsvarende, med variasjoner fra om lag 5 prosent til 40 prosent.

Driftskostnader er reelle kostnader som inngår i den samfunnsøkonomiske analysen og for å oppnå størst mulig nettonytte av veginvesteringene er det derfor viktig disse kostnadene holdes på et så lavt nivå som mulig.

I tillegg til driftskostnadene vil kostnadene ved bompengefinansiering være nært knyttet til mengden trafikk som blir avvist som følge av bompengene. Dette innebærer at den potensielle besparelsen i generaliserte reisekostnader ikke blir realisert fullt ut ved et vegprosjekt finansiert med bompenger sammenliknet med finansiering over offentlige budsjetter. Størrelsen på dødvektstapet på grunn av bompenger avhenger av prisfølsomheten til trafikantene, men studier fra norske forhold indikerer elastisiteter mellom 0.3 og 0.8. Dette er forhold det må tas hensyn til ved valg av riktig prosjekt for bompengefinansiering.

Paperet presenterer en studie av driftskostnader i norske bompengeselskap basert på data fra 25 bompengeselskap over årene 1998-2004. Data er hentet Statens vegvesens database over rapporterte regnskapstall og korrigert med innformasjon fra de bompengeselskapene som driver innkrevingen. Studien er basert på en estimert kostnadsfunksjon av log-lineær form som avdekker de viktigste kostnadsdriverne og hvor mye gjennomsnittskostnadene påvirkes av de ulike variablene. Vi finner blant annet at større prosjekter har lavere gjennomsnittskostnader enn prosjekter med liten trafikk og at planlegging og design av bomstasjonene samt valg av teknologisk løsning er av avgjørende viktighet for kostnadsnivået i hvert prosjekt.

Vår konklusjon er at siden gjennomsnittskostnadene og kostnad-/inntektsforholdet varierer betydelig mellom bompengeselskapene, bør det være potensial for kostnadsreduksjoner hvis eksisterende prosjekter endres og hvis nye prosjekter planlegges etter hvilke løsninger som gir det laveste kostnadsnivået.
Hvis målet er å minimere kostnadene knyttet til bompengefinansiering, er de viktigste karakteristika ved et bompengeprosjekt følgende:

• Høy trafikk
• Lav gjeld
• Få felt med innkreving og ingen manuell innkreving
• Elektronisk innkreving og høy OBU andel
• Ingen betaling fra passasjerer

Med andre ord, hvis prosjekt med disse karakteristika velges for bompengefinansiering, vil gjennomsnittskostnadene holdes på et så lavt nivå som mulig og kostnadenes andel av inntektene minimeres. Dette innebærer, som norsk erfaring viser, at bompengefinansiering i mange tilfeller vil være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn statlig finansiering.