Vendepunktet for antall drepte i trafikken

Matematisk nødvendighet eller et resultat av en ny politikk?

Resumé

I mange høyt motoriserte land steg antall drepte i trafikken i tiden fra omkring 1950 og frem til omkring 1970. Da inntraff et vendepunkt i utviklingen og antall drepte har i mange land senere gått betydelig ned, i noen land med mer enn 80 prosent. Tidligere studier har hevdet at vendepunktet for antall drepte i trafikken er en matematisk nødvendighet, ikke et tegn på at de underliggende trender som bestemmer utviklingen har endret seg. To trender bestemmer hvordan antall drepte utvikler seg over tid: (1) Endringer i trafikkmengde og (2) Endringer i risiko. Dersom trafikken vokser gradvis langsommere, samtidig som risikoen synker med en konstant prosent hvert år, vil antall drepte begynne å gå ned når den årlige prosentvise trafikkveksten blir mindre enn den årlige prosentvise nedgangen i risiko. Tidligere studier har benyttet data fra perioden både før og etter at vendepunktet for antall drepte inntraff til å føye modeller av trafikkvekst og risikonedgang. Det er da en matematisk nødvendighet at modellene må vise en klokkeformet utvikling av antall drepte over tid; først vekst, så nedgang. En reell empirisk test av om det observerte vendepunktet for antall drepte i trafikken var en matematisk nødvendighet, eller gjenspeiler endringer i de underliggende trender, kan man kun få ved å benytte data fra perioden før vendepunktet inntraff til å utvikle modeller av de underliggende trender og fremskrive disse trendene til perioden etter at antall drepte i trafikken begynte å gå ned. Dersom fremskrivningen av antall drepte stemmer godt overens med den faktiske utvikling, støttes antakelsen om at vendepunktet kun var en matematisk nødvendighet og kunne ha vært predikert før det inntraff. Dersom fremskrivningen av antall drepte avviker fra den faktiske utvikling, har de underliggende trender endret seg. Data fra seks land om den historiske utvikling av trafikkarbeidet (antall kjøretøykilometer) og risikoen for å bli drept i trafikken er benyttet til å utvikle modeller av utviklingen før v endepunktet inntraff. De seks landene er: Danmark, Nederland, Norge, Storbritannia, Sverige og USA. Fremskrivning av disse trendene til perioden etter vendepunktet tyder på at det i de fleste land inntraff en endring i de underliggende trendene omkring det tidspunkt da antall drepte i trafikken var på sitt høyeste. Dette støtter hypotesen om at samfunnet reagerte på økningen av antall drepte i trafikken og iverksatte en ny og mer effektiv politikk for å redusere antallet drepte i trafikken.