Parkering som trafikkpolitisk virkemiddel i bysentra
DOI:
https://doi.org/10.5278/ojs.td.v6i1.4363Palabras clave:
parking policy, city, parking fee, accessibilityResumen
Innlegget gjennomgår de parkeringspolitiske synspunkter som er fremlagt i den nye
form for helhetlig, sektorovergripende og strategisk samferdselsplanlegging som nå er i
gang i Norge. En meningsfylt samferdselsplanlegging etter det nye innhold, bør ifølge
innlegget være mål-/middelorientert og behandle såvel institusjonelle som organisa-toriske
spørsmål.
Det påvises at dagens avgifter/takster ved fortausparkering i Oslo sentrum er for høye
etter samfunnsøkonomiske kriterier. Skjerpet takstregulering kan neppe påberopes som
parkeringspolitisk virkemiddel.
Trafikksanering med virkning for bl a parkering, kan fortsatt komme til å spille en viss
rolle. Hovedproblemet er imidlertid at Oslo kommune ikke lenger har noen uttalt
parkeringspolitikk.
Parkering kan spille en rolle ved den langsiktige arealplanlegging.
Ideologisk forankret meningsforskjell mellom aktorene kommune, fylke, stat og dem
det planlegges for, gir ikke noe klart bilde av de nødvendige parkeringspolitiske
kompromisser. Virkningen ligger i hovedsak utenfor horisontåret 2011 for den nye
norske samferdselsplanlegging.